Mine bøker
Kan man lære noe av historien? Neppe, sier mange som har beskjeftiget seg med spørsmålet. Men på den annen side: Hvis man ikke kjenner historien, kan man ikke forstå samtiden. Derfor har mitt forfatterskap dreiet seg om historiske tema som kan relateres til nåtiden.
Det russiske imperiet
Hvorfor er Russland så forskjellig fra det øvrige Europa? Hvorfor har demokratiet hatt så store vanskeligheter med å slå rot i den russiske jord? Hvorfor anser russere flest seg som ulike fra oss øvrige europeere? Og først og fremst: Da kommunismen falt i Sovjetunionen omkring 1990, antok de fleste i Vesten at Russland ville bli et normalt, europeisk land. Det skjedde ikke. Skal man nærme seg et svar på hvorfor dette ikke skjedde, må man gå til historien.
Høsten 2020 utkom Det russiske imperiet - fra sammenbrudd til triumf. Boka tar for seg en rekke dramatiske kapitler i Russlands historie: Fra Forvirringens tid på begynnelsen av 1600-tallet, opprettelsen av Romanov-dynastiet, Peter den stores tid og deretter epoken hvor veien til makt over imperiet gikk gjennom keisergarden og statskupp. I en periode der forløperen til demokratiske institusjoner vokste fram i Vest-Europa, befestet autokratiet - selvherskerdømmet - seg i Russland. Samtidig som tsarens makt ble stadig sterkere, sank landets store bondebefolkning ned i en tilstand av rent slaveri. Russland ble en autoritær stat, fra topp til bunn.
Russland blir til
Russland blir til - fra vikingene til Ivan den grusomme utkom høsten 2015. Boka beskriver først den ukrainske og den russiske opphavsfortellingen: Hvordan de skandinaviske vikingene kom til slavernes land og opprettet den første staten langs vannveiene i det nåværende Ukraina og Russland.
Dette var en dramatisk historie: Landet lå åpent for nomadefolk fra Asia, og i 1237 stormet de mongolske hordene inn over landet og la store deler av det i grus. Kiev-Rus, den første østslaviske staten, gikk under. Etter hvert ble det avsidesliggende Moskva det mektigste av de østslaviske fyrstedømmene. Der - i stadig kamp mot mongolene og også mot andre østslaviske fyrster - oppstod det en helt ny statsdannelse. Dette var en stat preget av mongolenes politiske tenkning: Storfyrsten hersket eneveldig. Adelens og borgernes makt var redusert til ingenting. Russland begynte å likne den staten vi har sett de siste hundreår, med en autokratisk hersker og med et avmektig sivilsamfunn.
Krig i vår tid
Den 24. februar 2022 gikk Europa inn i en helt ny tid: Russland under Vladimir Putin foretok et uprovosert overfall på Ukraina. De fleste eksperter og observatører i Vesten trodde i forkant av invasjonen på fred i vår tid. Som den britiske statsministeren Neville Chamberlain antok i 1938, trodde man at diktaturstaten ikke ville angripe sitt naboland. Man tok feil. Etter den 24. februar 2022 lever vi ikke i fred, men i krig.
Boka Krig i vår tid er i hovedsak en samling artikler og essays skrevet for ukeavisa Dag og Tid gjennom deler av 2021 og mesteparten av 2022. I artiklene og analysene kan man følge krigens gang. Avslutningsvis inneholder boka et kapittel med en kort oppsummering av Ukrainas historie, som forteller leseren hvorfor ukrainerne ikke vil være en del av det stor-russiske imperium.
Muhammed - Slik samtiden så ham
Muhammed – slik samtiden så ham er historien om hvordan Muhammed skaffet seg en liten gruppe tilhengere i Mekka, før han så drog til Medina i året 622 der han ble leder for en stat som uopphørlig lå i krig med sine naboer. Gjennom tre slag nedkjempet Muhammed sine slektninger i hjembyen Mekka, og i 630 erobret han byen han var blitt mer eller tvunget til å forlate åtte år før. Samtidig fulgte blodige oppgjør med jødene, både i Medina og ellers på den arabiske halvøya.
Da Muhammed døde i juni 632 behersket han hele den arabiske halvøya. Hans etterfølgere gikk i gang med en militær ekspansjon som mangler sidestykke i historien; de knuste det persiske imperiet, de nedkjempet det østromerske herredømmet over Midtøsten og underla seg hele Nord-Afrika og Spania. Dermed var grunnlaget lagt for den muslimske verden vi kjenner i dag.
Denne boka kom ut vinteren 2010-2011, men er like aktuell i dag. Den kan bestilles fra forlaget eller i bokhandelen.
Egil Skallagrimsson - en fortelling om makt og motstand
Allerede på 900-tallet var han berømt og beryktet, og er det fremdeles over 1000 år senere. Inntil nå er det ikke blitt skrevet noen moderne biografi om denne vikingen som hadde en personlig historie mer dramatisk og blodig enn de fleste middelalderkonger. Sagaen om berserken og skalden Egil Skallagrimsson er en fortelling om grusomhet og mot og handler om én manns uopphørlige kamp mot overmakten. Egil aksepterte aldri at konger satte seg over loven, noe som førte ham inn i en langvarig kamp mot en annen av sagatidens mest markante skikkelser, den beryktede kong Eirik Blodøks. Samtidig er boka en fortelling om det norrøne samfunnet og ikke minst om motsetningen mellom folkemakt og kongemakt i sagatid - kort sagt en fortelling om makt og motstand.
Vikingenes Russland
I denne boka kan du lese om hvordan skandinaviske vikinger allerede på 800-tallet la grunnlaget for dagens Ukraina og etter hvert det som skulle bli til Russland. Med utgangspunkt i Staraja Ladoga, ikke langt fra dagens St. Petersburg, bygde de opp et handelssted og siden en festning som kom til å spille en viktig rolle. På slutten av 800-tallet vokste Kyiv-Rus fram, den første statsdannelsen på det østslaviske området. Boka inneholder også noen håndplukkede historiereportasjer. De utgjør maleriske skildringer fra tiden rundt sovjetregimets fall på 1990-tallet.
Sagakongene - Harald Hardråde
Harald Sigurdsson, med tilnavnet Hardårde, er kommet i skyggen av de to store Olav'ene i kongesagaen. Mye av årsaken er nok at middelalderens historiefortellere la større vekt på religion enn på stats- og nasjonsbygging. Derfor er det vanskelig når man leser sagaskriftene, å se at den som la grunnlaget for den norske middelalderstaten var Harald Hardråde. Om han var en stor politiker, var han neppe en særlig sympatisk mann. Med enestående brutalitet ryddet han unna alle motstandere på hjemmebane. Han lyktes ikke med å legge under seg Danmark, men i 1066 la han ut på det største utenrikspolitiske foretaket noen norsk hersker noensinne har forsøkt på, nemlig å underlegge seg England. Målet var å skape et norsk-engelsk imperium med ham selv på toppen. På grunn av dårlig etterretning mislyktes han. Men han kunne ha lykkes, og dermed ville den norske - og engelske - middelalderhistorien ha sett anderledes ut.
Sagakongene - Olav Tryggvason
Alle som beskjeftiger seg med historie, må nødvendigvis være opptatt av det landet der man er født, oppvokst og levd mesteparten av ens liv. Olav Tryggvason var en av vikingkongene som var med på å legge grunnlaget for det Norge som vokste fram i middelalderen og inn i moderne tid, det samfunnet vi er en del av i dag. Men hvem var denne mannen egentlig? Da sagaene ble skrevet på 1100- og 1200-tallet var mye av informasjonen om Olav Tryggvason gått tapt. I boka forsøker jeg, så godt det lar seg gjøre ut fra foreliggende kilder, å portrettere en skikkelse som allerede i middelalderen framstod som enestående. På 1890-tallet, da sagaene ble folkeeie, ble dette bildet ført videre. Fortjener Olav Tryggvason denne helteglorien? Les boka og døm selv!